Ord og uttrykk om betong

Ordliste - ord og uttrykk om betong

Bindemiddel  Bindemidddel - pulver som bidrar til fasthet i betongen. Sement er det viktigste bindemiddelet, men silikastøv, flygeaske og slagg regnes også som bindemiddel. 

Sement - pulver som reagerer kjemisk ved tilførsel av vann. Det oppstår en masse som størkner, herder og blir hard. Når herdingen skjer i en blanding som også inneholder sand og stein, vil sementpastaen lime det hele sammen til betong 

Silikastøv -  tilsettes betongen for økt bestandighet og fasthet. Silikastøv er et avfallsprodukt fra ferrolegeringsindustrien. 

Flygeaske - tilsettes sementen eller betongen blant annet av miljøhensyn og flygeaskas gunstige virkning på varmeutvikling. Flygeaske er et restprodukt fra kullfyrte kraftverk. 

Slagg - tilsettes sementen eller betongen på grunn av positivt bidrag til fasthet, bestandighet og miljøregnskap. Slagg er et restprodukt fra smelteverksindutrien. 

Pozzolaner -  samlebetegnelse på materialer som reagerer med kalsiumhydroksyd fra sementreaksjonen.   

Tilslag - fellesbetegnelse for sand, grus og steinmaterialer. Tilslaget inndeles etter størrelsen på kornene 

Maskinsand – sand som er produsert ved å knuse fjell 

Størkningsakselererende stoff ("SA") - påskynder betongens størkning  

Superplastiserende stoffer ("SP") – gir økt flyt og støpelighet i betongen. Tilsettes under blanding på fabrikk, men kan også etterdoseres ytterligere i betongbil på byggeplass. 

Retarderende stoffer ("retarder") - forsinker begynnende størkning i betongen 

Herdingsakselerende stoff (herdeakselerator, X-Seed) - Øker reaksjonstiden uavhengig av årstid, herdeprosessen skjer raskere, pussing av gulv kan igangsettes tidligere og svinnfaren reduseres.

Luftinnførende stoffer (L-stoff) tilsettes for å få en mer frostbestandig betong 

Svinnreduserende stoff (SRA) – tilsettes gulvbetong for å redusere svinn  

Anti-utvaskingsmiddel (AUV-betong, "T-betong") – tilsettes for å unngå utvasking av betong ved utstøping under vann. Se Norsk Betongforenings publikasjon nr. 5.

Ekspanderende stoffer- ekspanderer etter utstøping og har en tettende virkning 

Fargestoffer - benyttes for å farge betongen 

Betong Fasthet  - se trykkfasthet  

Trykkfasthet - angir hvor godt betongen tåler å bli trykt sammen. Fastheten angis i MPa (MegaPascal). Trykkfasthet i betong måles etter 28 døgns herding av prøvene i vannbad med temperatur 20°C. Prøvestykkene trykkes i en trykkpresse til de blir knust. 

Bøyestrekkfasthet  - sier noe om hvor mye strekk bjelken tåler på strekksiden ved bøyning før den risser opp. Bøyestrekkfasthet for betong bestemmes på bjelker med kvadratisk tverrsnitt på 10, 15 eller 20 cm som vannlagres tilsvarende terninger for trykktesting. Bøyestrekkfasthet angis i Mpa (N/mm2) 

Betongfasthet - angis med tall basert på trykkfastheten etter 28 døgn etter Norsk standard fra B10 til B95.  

Masseforhold (v/c-tall, v/c-forhold) - forholdet mellom vann og bindemiddel (på vektbasis) i betongen. 2kg vann på 4 kg sement gir et v/c-forhold lik 0,5. 

Vannbehov - nødvendig vanninnhold i betongen for å få en bestemt støpelighet. 

Konsistens (støpelighet) - betegnelsen på betongens berarbeidbarhet. Angis blant annet som synkmål eller synkutbredelsesmål. 

Synkmål ("synk", "slump") -  mål på betongens konsistens, oppgis i mm eller cm. For prøving av synkmål benyttes synkkjegle.  

Synkutbredelsesmål ("utbredelse") -  mål på betongens konsistens, oppgis i mm eller cm. For prøving av synkutbredelse benyttes synkkjegle. 

Separasjon - delmaterialene i betongen skiller seg fra hverandre. Man kan få separasjon av tilslag, mørtel eller vannutskillelse. Separasjon kan føre til dårlig kvalitet på den herdede betongen. 

Selvkomprimerende betong (SKB) – betong med veldig gode flytegenskaper og som ikke behøver vibrering. Se Norsk Betongforenings publikasjon nr. 29. 

Undervannsbetong – betong som er satt sammen slik at den tåler å bli støpt ut under vann. Kan leveres med eller uten AUV-middel, avhengig av forholdene under utstøping. Se Norsk Betongforenings publikasjon nr. 5. Les mer om undervannsbetong her

Vibrering – utføres for å fjerne luft som har blitt pisket inn i betongen under blanding og transport. Under vibreringen settes vibratoren i meget hurtig rystende bevegelser og disse bevegelsene overføres til betongen som ristes sammen og luft transporteres ut. 

Støpeskjøt - oppstår dersom betongen står lenger enn et visst antall timer før neste lass med betong fylles oppå. Da vil betongen være så fast at det ikke blir samvirke mellom den gamle og den nye støpen. 

Herdetiltak – må utføres rett etter støping for å unngå skader. For gulv og dekker er det særlig viktig å hindre uttørking ved å vanne overflata eller dekke til med plast. Betong bør ideelt holdes fuktig i 7-14 dager. Vinterstid er det viktig å bevare varmen. Les mer om betong i ulike sesonger her

Vinterstøping –  det er viktig å utføre herdetiltak vinterstid for å holde på varmen i betongen slik at herdeprosessen kommer skikkelig i gang. Innebærer f.eks. tildekking av betongen med for at herdeprosessen skal komme i gang. Betong må aldri fryse i fersk tilstand og man skal aldri støpe på frossen mark. Se video. 

Bestandighet - betongens evne til å tåle miljøet den skal stå i. 

Svinn - når betong tørker har den i likhet med andre materialer tendens til å krympe. Hos betong kalles dette svinn. Svinnet kan føre til sprekkdannelser “svinnriss” i betongen. 

Krypning - krypning av betong er en deformasjon som oppstår som følge av vedvarende belastning og derav spenninger. Dette kan føre til nedbøyninger. 

Vanntett betong  - betong som skal kunne motstå ensidig vanntrykk. Vanntett betong skal ha et masseforhold på mindre enn 0,50 og oppfylle krav til sammensetning av tilslag. For at betongen skal være vanntett kreves en  minimumstykkelse på konstruksjonen. 

Frostbestandig betong - ved å tilføre luft-stoff, dannes det små luftblærer som gir plass til vann som utvides når det fryser til is. 

Forskaling/Støpeform - denne gir betongen form og utseende. Bærende forskaling – denne skal være solid nok til å bære den ferske betongen. I dag dominerer ulike typer systemforskaling markedet. 

Armering - brukes til å ta opp strekk-kreftene i betongen. Det finnes en rekke typer, men stangarmering (enkle kamstålstenger eller kamstål i nett) eller stålfiber er mest vanlig i Norge.  

Fiberarmert betong – (stål)fiber tilsettes den ferske betongen for å erstatte hele eller deler av armeringa. Benyttes særlig til gulv på grunn. Unicons funksjonsbetonger for gulv og garasjegulv kan leveres ferdig armert med stålfiber. 

Brannfiber ("micro PP-fiber") – svært små og tynne polypropylenfiber tilsettes sprøytebetong for å øke brannbestandigheten. Fiberen har også positiv effekt på plastisk svinn. 

Sprøytbetong – betong som sprøytes ut i fra en sprøyterigg på tunnelvegger, fjellskjæringer etc. som. Se Norsk Betongforenings publikasjon nr. 7. 

Lettbetong -betong med densitet mellom 800 og 2000 kg/m3.  

Høyfast betong (UHPC- ultra high performance concrete) – betong med spesielt høg fasthet, gjerne fasthet opp til 150 MPa. 

EPD- her: miljødeklarasjon som sier noe om hvor mye 1 kubikkmeter betong belaster miljøet. EPD på Unicons ferdigbetong. 

ISO 14001- miljøsertifisering for bedrifter 

BREEAM NOR– miljøklassifisering for bygg 

CEEQUAL – miljøklassifisering for anleggsprosjekter 

Sementproduksjon- energikrevende høgtemperaturprosess hvor blant annet kalkstein blir spaltet og CO2 drives av ihht reaksjonen CaCO3 → CaO + CO2 

GWP -Global Warming Potential – mål på klimagassbidrag for et materiale eller et produkt. For betong angis GWP i våre EPD'er per kubikkmeter betong.7