Ord og uttrykk om betong

Ordliste - ord og uttrykk om betong

Anti-utvaskingsmiddel (AUV-betong, "T-betong") – tilsettes for å unngå utvasking av betong ved utstøping under vann. Se Norsk Betongforenings publikasjon nr. 5.

Armering – brukes til å ta opp strekk-kreftene i betongen. Det finnes en rekke typer, men stangarmering (enkle kamstålstenger eller kamstål i nett) eller stålfiber er mest vanlig i Norge. 

Bestandighet – betongens evne til å tåle miljøet den skal stå i. 

Bestandighetsklasse – spesifikasjon av betongtype. Brukes i stedet for eksponeringsklasse i Norge.

Bindemidddel – pulver som bidrar til fasthet i betongen. Sement er det viktigste bindemiddelet, men silikastøv, flygeaske og slagg regnes også som bindemiddel.

Brannfiber ("micro PP-fiber") – svært små og tynne polypropylenfiber tilsettes sprøytebetong for å øke brannbestandigheten. Fiberen har også positiv effekt på plastisk svinn.

BREEAM NOR – miljøsertifiseringssystem for bygg.

Bøyestrekkfasthet  - sier noe om hvor mye strekk bjelken tåler på strekksiden ved bøyning før den risser opp. Bøyestrekkfasthet for betong bestemmes på bjelker med kvadratisk tverrsnitt på 10, 15 eller 20 cm som vannlagres tilsvarende terninger for trykktesting. Bøyestrekkfasthet angis i MPa (N/mm²)

CO₂– ekvivalenter – måte å beregne ulike klimagassers bidrag til global oppvarming  på. Utslipp som ikke er CO₂ regnes om “som om” de var CO₂.

CO₂–  her: klimagass som dannes i blant annet produksjon av sement

D_maks – største steinstørrelse i tilslaget i betongen.

ECOproduct – metode for å vurdere hvor miljøvennlig et produkt er

Ekspanderende stoffer – ekspanderer betongen etter utstøping og har en tettende virkning

EPD- her: miljødeklarasjon som sier noe om hvor mye 1 kubikkmeter betong belaster miljøet.

Fargestoffer – benyttes for å farge betongen. 

Fiberarmert betong – (stål)fiber tilsettes den ferske betongen for å erstatte hele eller deler av armeringa. Benyttes særlig til gulv på grunn.

Flygeaske – et restprodukt fra kullfyrte kraftverk som tilsettes sementen eller betongen  av klimahensyn og flygeaskas gunstige virkning på varmeutvikling.

Flygeaskesement – sementtyper som allerede inneholder en viss andel flygeaske når betongprodusenten kjøper sementen.

Forskaling/støpeform – formen du støper betongen i.

Frostbestandig betong – betong som ikke forringes om den utsettes for frost.

FutureCem – sement produsert av Aalborg Portland som inneholder kalsinert (brent) leire og kalksteinsmel.

Gjenvunnet tilslag – tilslag gjenvunnet fra Unicons egen produksjon.

Gravemasser – tilslag produsert ved å ta ut og behandle masser fra nye eller eksisterende  anleggsområder.

Gulvbetong – betong med god flyt spesielt egnet til støping av gulv.

Herdetiltak – tiltak som utføres rett etter støping for å ivareta betongen. Kan være påføring av herdemembran, vanning, tildekking med plast eller vintermatter.

Herdingsakselerende stoff (herdeakselerator, X-Seed) – bidrar til raskere fasthetsutvikling i betongen.

Herdemembran – stoff som sprøytes på fersk betongoverflate for å redusere avdamping og uttørking.

Høyfast betong (UHPC- ultra high performance concrete) – betong med spesielt høy fasthet, gjerne fasthet opp til 150 MPa.

ISO 14001 – miljøsertifisering (ytre miljø) for bedrifter

Karbonfangst (CCS) – Her: CO₂ fra sementproduksjon fanges og lagres for å redusere utslipp til atmosfæren.

Konsistens (støpelighet) – betegnelse på betongens bearbeidbarhet. Angis blant annet som synkmål eller synkutbredelsesmål.

Krypning – krypning av betong er en deformasjon som oppstår som følge av vedvarende belastning og derav spenninger. Dette kan føre til nedbøyninger.

Lavkarbonbetong – betong hvor det er gjort tiltak for å redusere klimagasspåvirkning. 

Lettbetong – betong med densitet mellom 800 og 2000 kg/m³.

Luftinnførende stoffer (L-stoff) – tilsettes for å få en mer frostbestandig betong.

Maskinsand – sand som er produsert ved å knuse fjell, brukes som erstatning for natursand.

Masseforhold (v/c-tall, v/c-forhold) – forholdet mellom vann og bindemiddel (på vektbasis) i betongen.

Pozzolaner – samlebetegnelse for materialer som reagerer med kalsiumhydroksyd fra sementreaksjonen.

Resirkulert tilslag – tilslag laget ved å knuse betong som har vært benyttet i en konstruksjon.

Retarderende stoffer ("retarder") – forsinker begynnende størkning i betongen.

Returbetong – fersk betong som kunden har bestilt, men som ikke blir oppbrukt.

Selvkomprimerende betong (SKB) – betong med veldig gode flytegenskaper og som ikke behøver vibrering.

Sement – pulver som reagerer kjemisk ved tilførsel av vann. Det oppstår en masse som størkner, herder og blir hard. Når herdingen skjer i en blanding som også inneholder sand og stein, vil sementpastaen lime det hele sammen til betong

Sementproduksjon – energikrevende høgtemperaturprosess hvor blant annet kalkstein blir spaltet og CO₂ drives av

Separasjon – delmaterialene i betongen skiller seg fra hverandre. Separasjon kan føre til dårlig kvalitet på den herdede betongen.

Silikastøv – silikastøv er et avfallsprodukt fra smelteverksindustrien som tilsettes betongen for økt bestandighet og fasthet.

Slagg – restprodukt fra smelteverksindustrien som tilsettes sementen eller betongen for økt fasthet, bestandighet og klimaregnskap.

Slaggsement – sement som inneholder en viss andel slagg som er restprodukt fra smelteverksindustri

Sprøytbetong – betong som sprøytes ut i fra en sprøyterigg på tunnelvegger, fjellskjæringer etc.

Støpeskjøt – oppstår dersom betongen størkner før neste lass med betong fylles oppå. Da vil betongen være så fast at det ikke blir samvirke mellom den gamle og den nye støpen.

Størkningsakselererende stoff ("SA") – påskynder betongens størkning

Superplastiserende stoffer ("SP") – gir økt flyt og støpelighet i betongen. Tilsettes under blanding på fabrikk, men kan også etterdoseres ytterligere i betongbil på byggeplass.

Svinn – når betong tørker har den i likhet med andre materialer tendens til å krympe. Hos betong kalles dette svinn. Svinnet kan føre til sprekkdannelser “svinnriss” i betongen.

Svinnreduserende stoff (SRA) – tilsettes gulvbetong for å redusere svinn.

Synkmål ("synk", "slump") – mål på betongens konsistens, oppgis i mm eller cm. For prøving av synkmål benyttes synkkjegle.

Synkutbredelsesmål ("utbredelse") – mål på betongens konsistens, oppgis i mm eller cm. For prøving av synkutbredelse benyttes synkkjegle.

Tilslag – fellesbetegnelse for sand, grus og steinmaterialer. Tilslaget inndeles etter størrelsen på kornene.

Trykkfasthet – angir hvor godt betongen tåler å bli trykt sammen. Fastheten angis i MPa (MegaPascal).

Undervannsbetong – betong som er satt sammen slik at den tåler å bli støpt ut under vann. Kan leveres med eller uten AUV-middel, avhengig av forholdene under utstøping.

UNI blokk – betongkloss som støpes av returbetong.

Vannbehov – nødvendig vanninnhold i betongen for å få en bestemt støpelighet.

Vanntett betong – betong som skal kunne motstå ensidig vanntrykk. Vanntett betong skal ha et masseforhold på mindre enn 0,50 og oppfylle krav til sammensetning av tilslag. For at betongen skal være vanntett kreves en minimumstykkelse på konstruksjonen.

Vibrering – fjerning av luft som har blitt pisket inn i betongen under blanding og transport. Under vibreringen settes vibratoren i meget hurtig rystende bevegelser og disse bevegelsene overføres til betongen som ristes sammen og luft transporteres ut.

Vinterstøping – støping vinterstid hvor det er nødvendig å gjøre tiltak for å holde på varmen i betongen slik at herdeprosessen kommer skikkelig i gang.